Om Kystlaget

KystlagetTerjeVigen er et lokallag under Forbundet Kysten. Vårt virkeområde er fra Fevik til Homborsund og fra Hesnesbrægen til Hørte.

Kystlaget skal fremme arbeidet for bevaring og almenn bruk av forskjellige elementer innen norsk kystkultur i overenstemmelse med forbundet Kystens formålsparagraf.

Vi skal legge særlig vekt på bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger og anlegg, havner og kystmiljø forøvrig, som er særegne for distriktet.

Vi skal ha fokus på håndverksmessige tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform og lignende som har lokal tilknytning.

Vi skal samarbeide med lokale museer, foreninger og skoler og lignende om aktuelle kulturvernoppgaver.

Her er et par video snutter fra dåp og sjøsetting av de 2 nye ro-sjektene hhv «Brand» og «Villanden» på»Kystens Dag» 09 Juni 2024 fra brygga ved Sjøfartsmuseet

På bildene ser man også den tidligere reketråleren og makrellfiskeskøyta «ØSTERØY» som ble strukturert og som Kystlaget fikk overta i år 2000. Den er Kystlagets viktigste markør

utenfor hjemmebasen i Skjeviga, og brukes til turer med medlemmene våre, og i sommermånedene opererer Kystlaget den som passasjerbåt for å kjøre fastboende og turister ut

på turer i den flotte skjærgården i Grimstad.

HISTORIEN OM KYSTLAGET TERJE VIGEN OG OM KYSTKULTURSENTERET I SKJEVIGA

Historien til Kystkultursenteret til Kystlaget Terje Vigen i Skjeviga er i stor grad historien om Alf Brattebergs båtbyggeri, og senere om hvordan Kystlaget har tatt vare på anlegget og gjort det til et levende senter for kystkultur.

Fra båtbyggeri til kystkultursenter

https://images.openai.com/static-rsc-4/ePIBPJQjlNRkRKez4FiSZFDjq9bCXojuPfrr3DnALJO74VYzxwh1yeA97bxYBvhRDNc_1vT5fykQLgq2LH8HNC-WvXyDdtIVRRfjOjK890aV0sg1mSYCZgjImuSjYdxCHeg-Mw30YhOiqD7JVVWCcJoK-kPbi-QzSqEP5sCE3R8imrurcJKdFrpLfa3P8HyD?purpose=fullsize
https://images.openai.com/static-rsc-1/41dQkIWOaMfE1QSHOZdX3pIniwZnnoDLSCi9FU1QfJ84km188qPnC-f5DIT1kNNIqtpI771zW1jyubduYUDqa_gY-HI64dXqNhJamY7xpmHbM3rYWgdlev07rrGfus_wNdqRndzMY-Vngm7gCDYS7sSBZHCOiiqyYWUHQgDOMQXXmTtv7EXgIUAqD5wcdYPxMIFUDZNuFddqDj6lJRZ45TYGLF9JsMWSj4Md1NkUbzoLsQlmV1mtckCHt8XIgKuSweyFmJP2pzm3ufLv4h4S8ygx8r-D8rALd1fM3bvPB7NCngKd_KR-Vp17ZdJKgcnLkfl9ABZUYdNLhht_H-Ou566ErI9gQnUxHwrVw3M1UfMyW1XptlJ1yc9frwomQlOe1IgV9cj-p7iCA-c8VUJZINNz7Tc5Cux-Dzf-CGzl5rA

Alf Brattebergs båtbyggeri ble etablert i Skjeviga i 1945, like etter krigen. Bratteberg hadde først gått i lære hos anerkjente båtbyggere på Østlandet, før han etablerte sitt eget båtbyggeri i Grimstad. Båtbyggeriet ble etter hvert et betydelig småbåtbyggeri.

I perioden 1945–1967 ble det bygget omkring 160 båter i verkstedet. Mange av dem var sjekter og andre mindre tre­båter. Båtene var kjent for gode linjer og godt håndverk. Dermed representerer bygningen ikke bare et gammelt verksted, men også en viktig del av den lokale tradisjonen for bygging av trebåter.

Selve den opprinnelige verkstedbygningen er omkring 160 m², med et tilbygg på cirka 60 m² som blant annet ble brukt til materiallager og opplag av båter. Det fantes også et mindre uthus.

Kystlaget overtar

Kystlaget Terje Vigen ble stiftet i 1990. Formålet er blant annet å bevare og gjøre tilgjengelig tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg, havner og annet kystmiljø med lokal tilknytning.

Høsten 2004 vedtok et enstemmig årsmøte at Kystlaget skulle kjøpe Alf Brattebergs Båtbyggeri i Skjeviga. Kystlaget overtok anlegget høsten og vinteren 2004/2005.

Dette ble starten på en ny epoke.

Gjennom flere tusen dugnadstimer ble bygningen satt i stand og tilpasset Kystlagets virksomhet. Allerede våren 2005 var det gjennomført så mye arbeid at bua kunne tas i bruk som verksted og møtested.

Det er dette anlegget som i dag utgjør Kystlagets kystkultursenter i Skjeviga.

Fra produksjonssted til levende kulturminne

Det interessante er at Kystlaget ikke bare har bevart bygningen som et museum. Intensjonen er å bruke den aktivt.

I dag brukes Skjeviga blant annet til:

  • båtbygging og reparasjon
  • vedlikehold av tradisjonelle båter
  • kurs og håndverksaktiviteter
  • medlemsaktiviteter og møter
  • formidling av lokal kysthistorie
  • arrangementer og foredrag
  • aktiviteter knyttet til Kystlagets fartøyer
  • sosialt fellesskap rundt sjøen og kystkulturen.

Kystlaget eier og tar vare på flere tradisjonelle fartøyer, blant annet fiskeskøyta Østerøy, og Skjeviga fungerer som en viktig base for virksomheten.

I 2025 ble for eksempel historien om Brattebergs båtbyggeri løftet frem igjen gjennom et foredrag med Knut Bratteberg, sønn av Alf Bratteberg. Der ble det fortalt om farens liv og virke og om de mange båtene som ble bygget i Skjeviga.

En kort tidslinje

ÅrHendelse
1945Alf Brattebergs båtbyggeri etableres i Skjeviga
1945–1967Omkring 160 båter bygges i båtbyggeriet
1967Båtbyggeriet opphører som aktiv produksjonsvirksomhet
1990Kystlaget Terje Vigen stiftes
2004Kystlaget beslutter å kjøpe Brattebergs båtbyggeri
2004/05Kystlaget overtar anlegget
2005Omfattende dugnadsarbeid gjør verkstedet klar som verksted og møtested
i dagAnlegget brukes som Kystkultursenter for bevaring, bruk og formidling av kystkultur

Kystlaget har i dag registrert adresse Skjeviga 32, Grimstad, og virksomheten er registrert som drift av historiske steder og monumenter.

Det viktigste historiske poenget er derfor: Kystkultursenteret er ikke et nytt kulturbygg som er laget for å fortelle om gammel kystkultur. Det er selv et tidligere båtbyggeri, hvor det faktisk ble bygget trebåter i over 20 år. Kystlaget har videreført stedet som et levende arbeids- og møtested for tradisjonelt båthåndverk og kystkultur.

Hvis du ønsker, kan jeg også grave betydelig dypere i historien – særlig historien om Alf Bratteberg, familien, båtbyggeriet, hvilke båttyper som ble bygget, hvem som eide eiendommen før 1945, og hvordan Kystlaget fikk kjøpt anlegget i 2004. Det kan bli en fin, sammenhengende historietekst om Kystkultursenteret i Skjeviga som kan brukes på nettsiden, i årsmelding eller på en informasjonstavle.

DYPERE I HISTORIEN

Man går dypere inn i historien, og det tegner seg et langt mer interessant bilde enn bare «et gammelt båtbyggeri som Kystlaget kjøpte i 2004».

Det viktigste funnet er at Kystkultursenteret i Skjeviga er et autentisk båtbyggerimiljø, der både bygningen, verktøyet og deler av produksjonsmiljøet er bevart. Det gjør stedet spesielt som kulturminne.

Kystkultursenteret i Skjeviga – en historisk rekonstruksjon

1. Skjeviga må sees i sammenheng med Vikkilens lange båtbyggertradisjon

Historien begynner egentlig ikke i 1945.

Vikkilen var et av de viktigste områdene for skipsbygging rundt Grimstad. På det meste lå omkring 20 skipsverft langs Vikkilen, og området var en del av den omfattende trebaserte skipsbyggingen på Sørlandskysten. Da de store treskipsverftene forsvant, fortsatte båtbyggingen i mindre skala gjennom mindre båtbyggerier.

Det betyr at Alf Brattebergs virksomhet ikke oppsto tilfeldig. Han etablerte seg i et område hvor kunnskapen, arbeidskraften, materialtilgangen og markedet for trebåter allerede var godt etablert.

Enda lenger tilbake var Vikkilen en viktig havn. SNL peker på at Vikkilen allerede på 1500-tallet var havn for storgården Bringsvær, mens Grimstad-området senere utviklet seg til et viktig sjøfarts- og trelasthandelsområde.

Det er derfor mulig å se en historisk linje:

Vikkilen som gammel sjøhavn → store treskipsverft → mindre båtbyggerier → Brattebergs båtbyggeri → Kystkultursenteret.


2. Alf Bratteberg – mannen bak båtbyggeriet

Her fant jeg et spesielt interessant spor.

En internasjonal arkivdatabase for klassiske seilbåter dokumenterer at Alf Bratteberg ble født i 1912, og at han arbeidet hos det kjente Anker & Jensen-båtbyggeriet i Vollen i Asker frem til slutten av 1938. Han var blant annet involvert i byggingen av de klassiske seilbåtene Norna VI, Sira og Magda XIII.

Dette er viktig.

Det betyr at Bratteberg ikke bare var en lokal småbåtbygger som lærte faget tilfeldig. Han hadde erfaring fra et miljø med avansert norsk båtbyggerkunst og konstruksjon av meget høytstående seilbåter.

Kystlagets egen historiefremstilling, basert på foredraget til sønnen Knut Bratteberg i 2025, forteller også at Alf hadde stor interesse for båtbyggerfaget, hadde læretid hos anerkjente båtbyggere på Østlandet og senere bygget opp sitt eget båtbyggeri i Skjeviga.

Det gir en interessant forklaring på hvorfor Brattebergs båter senere ble kjent for fine linjer og godt håndverk.


3. 1945 – Brattebergs eget båtbyggeri blir etablert

Etter krigen etablerte Alf Bratteberg sitt eget båtbyggeri i Skjeviga.

Kildene angir 1945 som etableringsåret, og båtbyggeriet var i full drift frem til 1967. I denne perioden ble det bygget omkring 160 båter.

Det tilsvarer i gjennomsnitt omtrent:

160 båter / 22 år ≈ 7 båter per år.

Det forteller at dette ikke var et sporadisk verksted. Det var en virksomhet med en betydelig og forholdsvis stabil produksjon.

Kystlagets nyere materiale oppgir «over 150 båter», mens Lokalhistoriewiki oppgir det mer presise tallet 160.


4. Hva slags båter ble bygget?

Her blir historien særlig interessant.

Bratteberg lå midt i det som beskrives som kjerneområdet for bygging og bruk av den klinkbygde sørlandssjekta.

Det ble bygget flere varianter av denne båttypen i Skjeviga.

Sjekta var en svært viktig båttype på Sørlandskysten. Den kunne brukes til:

  • fiske
  • transport
  • frakt
  • fritid
  • sommertrafikk mellom øyene
  • arbeid ved sjøen
  • familieturer

Og den var spesielt godt tilpasset den lokale skjærgården.

Et konkret eksempel eksisterer fortsatt:

«Sprøyt», en Bratteberg-bygget sjekte, er dokumentert i Grimstad Bys Vels medlemsskrift.

Kystlaget har dessuten en 18,5 fots Bratteberg-sjekte, «Martha», som har stått til restaurering i den gamle bua – altså på samme sted som den ble bygget for mer enn 60 år siden.

Det er etter min vurdering noe av det mest verdifulle ved anlegget:

En båt bygget i verkstedet kan komme tilbake til verkstedet hvor den ble født.

Da blir bygningen, båten, verktøyet og håndverket ett samlet kulturminne.


5. Selve bygningen er en del av historien

Båtbyggeriet er heller ikke bare interessant på grunn av virksomheten.

Den opprinnelige bua er oppgitt til cirka 160 m², med et tilbygg på omtrent 60 m². Tilbygget ble blant annet brukt til materiallager og opplag av båter. Det var også et mindre uthus.

Det bemerkelsesverdige er at kildene beskriver båtbyggeriet som i hovedsak uforandret innvendig og utvendig.

Enda viktigere:

Det gamle selvlagde håndverktøyet og de egenproduserte elektriske maskinene finnes fortsatt i bua.

Sparebankstiftelsen bekrefter også at verktøy og maskiner er bevart, og at tidligere og nåværende trebåtbyggere bruker anlegget til å demonstrere tradisjonelt håndverk.

Dette gjør at Skjeviga ikke bare er et sted hvor man forteller om båtbygging.

Det er et sted hvor man fortsatt kan se og praktisere båtbygging med deler av det originale produksjonsmiljøet.


6. 1967 – slutten på båtbyggeriet

I 1967 opphørte driften som båtbyggeri.

Dette må sees i sammenheng med den store teknologiske og økonomiske endringen som fant sted langs norskekysten.

Tre ble gradvis erstattet av nye materialer, særlig plast og etter hvert aluminium.

Samtidig endret bruken av småbåter seg.

Den tradisjonelle sørlandssjekta var først og fremst et arbeids- og bruksfartøy. Når fisket, transporten og fritidsbåtmarkedet endret seg, forsvant mye av grunnlaget for den tradisjonelle produksjonen.

Det som gjør Brattebergs anlegg spesielt, er at det ikke ble modernisert til et nytt industribygg.

Det ble stående.

Og nettopp derfor kunne det senere bli bevart.


7. 1967–2004: den lange mellomperioden

Dette er faktisk et av de områdene hvor det fortsatt finnes et hull i den tilgjengelige historien.

Vi vet at:

  • produksjonen opphørte i 1967
  • bygningen senere ble stående
  • mye av verktøyet og maskinene ble værende
  • familien Bratteberg beholdt tilknytningen til anlegget
  • Kystlaget senere kjøpte anlegget fra etterkommerne.

Kystlaget opplyser i dag at avtalen om kjøp ble inngått med Elisabeth og Knut Bratteberg, etterkommere etter Alf.

Men akkurat perioden 1967–2004 fortjener mer arkivforskning.

Det ville være interessant å finne ut:

  • hvem som eide eiendommen år for år
  • om Alf fortsatte med reparasjoner etter 1967
  • om bua var i privat bruk
  • hvilke båter som stod lagret der
  • når tilbygget ble bygget
  • hvordan brygge/slipp-anlegget utviklet seg
  • om det finnes bilder fra denne perioden.

Dette er sannsynligvis mulig å dokumentere gjennom Aust-Agder museum og arkiv, Grimstad kommunes byggesaksarkiv, grunnboks-/tinglysningsmateriale og lokalaviser.

Grimstad kommune opplyser selv at Aust-Agder museum og arkiv har fotosamlinger og fjernarkiv med kommunale sakspapirer.


8. Kystlaget Terje Vigen – før Skjeviga

Kystkultursenterets historie begynner heller ikke med kjøpet i 2004.

Kystlaget Terje Vigen ble stiftet 6. juni 1990. Vedtektene fra stiftelsen dokumenterer denne datoen.

Før Skjeviga hadde laget allerede arbeidet med en rekke kulturvernoppgaver:

  • tradisjonelle båter
  • Tollvaktbua
  • gamle fortøynings- og varpepåler
  • historiearbeid
  • arrangementer
  • kulturminnearbeid
  • Homborsund fyr
  • fartøyvern.

Lokalhistoriewiki beskriver også hvordan Kystlaget gjennom 1990-årene vokste og fikk stadig større aktivitet.

Det er derfor naturlig å forstå kjøpet av Brattebergs båtbyggeri som kulminasjonen av en utvikling:

Kystlaget trengte et sted hvor håndverket og fartøyvernet kunne få en permanent base.


9. 2004 – det avgjørende vendepunktet

Høsten 2004 besluttet et enstemmig årsmøte i Kystlaget Terje Vigen å kjøpe Brattebergs båtbyggeri.

Kystlaget overtok anlegget høsten/vinteren 2004–2005.

Og her skjer noe viktig:

Kystlaget kjøpte ikke bare en bygning.

De kjøpte et intakt arbeidsmiljø fra den lokale trebåttradisjonen.


10. Dugnaden som skapte Kystkultursenteret

Etter overtakelsen startet et omfattende dugnadsarbeid.

Det ble lagt ned flere tusen dugnadstimer.

Allerede våren 2005 var bua satt i stand slik at den kunne brukes som:

verksted + møtested.

Dette er etter min vurdering selve nøkkelen til å forstå Kystkultursenteret.

Kystlaget valgte ikke å gjøre bua til et tradisjonelt museum hvor man skulle sperre av alt og sette opp glassmontere.

De valgte:

Bevaring gjennom bruk.

Det er en svært viktig del av kulturminneverdien.


11. J.J. Ugland fikk en viktig rolle

Jeg fant også en interessant dokumentasjon fra J.J. Ugland Companies.

I 2004 inngikk selskapet en sponsoravtale for å støtte etableringen av et maritimt kultur- og kystkultursenter i Skjeviga/Vikkilen.

Avtalen ble senere fornyet i 2010.

Ugland beskriver selv at de opprinnelige bygningene tilhørte Alf Bratteberg, som etablerte båtbyggeriet på stedet.

Det betyr at etableringen av Kystkultursenteret hadde støtte også utenfra selve Kystlaget.


12. 2007 – kulturminnevernet blir formalisert

I 2007 fikk Kystlaget 110 000 kroner fra Sparebankstiftelsen til reparasjon av taket på båtbyggeriet.

Søknaden beskriver et anlegg hvor:

  • båtbyggeriet står omtrent som da driften opphørte i 1967
  • verktøy og maskiner fortsatt er intakte
  • Kystlaget arbeider for å utvikle stedet til et kystkultursenter
  • hovedvekten er på skips- og småbåtbygging
  • tradisjonelt håndverk demonstreres for besøkende
  • barn og skoleelever får møte håndverket.

Dette er en svært sterk dokumentasjon av hva Kystkultursenteret faktisk var ment å være.


13. Historien lever videre i båtene

Noe av det mest spennende jeg fant er at historien ikke bare er knyttet til bygningen.

Den lever videre i båtene.

Kystlaget skriver at mange av de over 150 Bratteberg-båtene fortsatt er tatt vare på og brukes.

Og Kystlaget har selv fått tilbake Alf Brattebergs egen lille vindskjerm­sjekte, båten han bygget og brukte på turer med familien. Den ble overtatt fra sønnen Knut.

Det er et sterkt historisk objekt.

Det betyr at man i dag kan ha:

Alf Brattebergs egen båt + verkstedet hans + verktøyet hans + maskinene hans + bygningen hans.

Det gir Kystlaget en uvanlig mulighet til å fortelle historien om personen bak virksomheten.


14. Kystkultursenteret i dag

I dag brukes Skjeviga fortsatt aktivt.

Kystlagets egne opplysninger viser blant annet:

  • verkstedaktivitet
  • restaurering av trebåter
  • motorarbeid
  • kurs og samlinger
  • arrangementer
  • arbeid med tradisjonelle båter
  • aktiviteter på brygga
  • formidling.

Kystlaget arrangerer også aktiviteter i selve båtbyggeriet, på brygga og på sjøen.

I 2021 ble blant annet sørveggen på den gamle båtbyggeribygningen restaurert, med ny kledning og omfattende dugnadsarbeid.

Og i 2024/2025 fortsatte utviklingen med blant annet utvidelse av motorbua og videre arbeid med anlegget.

Grimstad kommune registrerer i dag eiendommen gnr. 16, bnr. 41, Skjeviga 32 som et annet kulturhus, eid av Kystlaget Terje Vigen.


15. En viktig ny oppdagelse: historien går helt frem til 2026

Det er også interessant at anlegget ikke er «ferdig restaurert».

I 2026 behandlet Grimstad kommune ferdigattest for tilbygg og brygge på Kystlagets eiendom i Skjeviga.

Det viser at Kystkultursenteret fortsatt er et levende anlegg i utvikling, ikke bare et avsluttet kulturminne.


Min foreløpige historiske vurdering

Etter å ha sett på kildene vil jeg formulere kulturhistorien slik:

Kystkultursenteret i Skjeviga er et sjeldent bevart eksempel på overgangen fra tradisjonell sørlandsk trebåtbygging til moderne kystkulturarbeid.

Det består egentlig av fire historiske lag:

1. Den gamle Vikkilen-tradisjonen
Århundrer med sjøfart, skipsbygging og båtbruk.

↓

2. Alf Brattebergs båtbyggeri 1945–1967
Omkring 160 båter, særlig sørlandssjekter, bygget av en fagmann med bakgrunn fra et av Norges fremstående båtbyggermiljøer.

↓

3. Bevaringen 1967–2004
Båtbyggeriet blir stående, og verktøy, maskiner og bygningsmiljø overlever.

↓

4. Kystlaget Terje Vigen fra 2004
Anlegget får nytt liv gjennom dugnad, fartøyvern, tradisjonelt håndverk og formidling.

Det er nettopp kontinuiteten som gjør stedet interessant.

Det er ikke:

«Et gammelt båtbyggeri som er gjort om til museum.»

Det er snarere:

«Et gammelt båtbyggeri som er bevart som arbeidsplass, verksted og kulturmiljø – og som fortsatt brukes til det håndverket det opprinnelig ble bygget for.»

Det er en vesentlig sterkere historie.